Er du trenings-smart?
|
Av Turid Rugaas
|
Å trene en hund til noe, eller lære den god oppførsel, krever at vi er en form for lærere og har et minimum av kunnskap om læring. Noen er kanskje gode til det, andre mindre gode, og noen bommer helt. Og hunder - kan alle lære, eller er det sånn at noen ikke lar seg lære?
Selvfølgelig kan de alle sammen lære, det kommer helt an på læreren og forholdene rundt hunden. Alle er så opptatt av hvilke metoder en bruker, og om det er positiv trening, og hva slags belønning en bruker. Men grunnlaget for å lære noe ligger på et helt annet plan, og det er på tide å ta det på alvor.
Sammenlign deg selv i en skolesituasjon med din hund som du absolutt skal lære noe. Tenk etter - hvis du er sulten, tørst, ikke har sovet på flere netter, eller må veldig på toalettet - hvor mye greier du å konsentrere deg? Du er antagelig enig i at det går ikke. Hvis du i tillegg må høre på kjefting og bråk fra folk rundt deg, eller andre forstyrrende elementer, hvor mye greier du å lære av nytt stoff?
Av egenerfaring vet jeg at det ikke går. Jeg hadde veldig fine foreldre, men de hadde så mye å holde på med av egne interesser at de av og til glemte meg helt, og sjelden tenkte på om jeg spiste frokost eller ikke før jeg gikk på skolen.
Der var jeg så ukonsentrert at jeg sjelden fikk med meg noe som helst. Ut over dagen ble det verre og verre, ettersom blodsukkeret sank av mangel på næring.
Jeg var en elendig elev, ikke på grunn av kapasitet til å lære, noe jeg beviste senere, men fordi noe så enkelt som at jeg var sulten, hadde dermed for lavt blodsukker, og var fysisk ikke i stand til å konsentrere meg.
Dette vet vi mye om i dag både når det gjelder mennesker og dyr. Nyere hjerneforskning har lært oss at pattedyrenes, og dermed hundens hjerne, er veldig lik vår, og fysiologien er så å si den samme. Det som gjelder for oss, gjelder dermed også i stor grad hundene våre. Når de er sultne, tørste, trenger å gjøre fra seg, eller ikke har sovet nok, så greier de rett og slett ikke å konsentrere seg, og dermed lærer de dårligere.
Å dekke grunnleggende behov: mat, drikke, gjøre fra seg, og søvn, er helt grunnleggende for være i stand til å gjøre ting, orke å gjøre noe, konsentrere seg, og dermed lære.
Den fysiologiske delen er klar nok: hjernen trenger jevnlig tilgang på blodsukker/næring for å kunne fungere i det hele tatt. Vi spiser flere ganger om dagen for å ha et noenlunde jevnt blodsukker- nivå, går det lang tid imellom så merker vi det godt på konsentrasjon og evne til å tenke. Når vi inntar mat og drikke så lagres blodsukker i leveren, som sørger for at hjernen har en jevn tilgang, og dermed kan fungere bra mesteparten av tiden.
Det samme skjer med hundene. De trenger flere måltider om dagen for å ha lager nok i leveren og holde hjernen med blodsukker nok til å fungere som den kan og bør. Det vil si i hvert fall mat to ganger om dagen, og muligens en snacks eller to imellom, eller noen godbiter for treningsøkter eller godbitsøk.
En mote som jeg oppdaget nylig, sjokkerte meg til de grader. Mange hundeskoler og trenere forlanger at hundene kommer på trening uten å ha fått mat den dagen, så de skal være «motiverte». Motiverte til hva? Prøve å få i seg så mange godbiter de kan, fordi de er sultne og i mangel på blodsukker?
Faktum er at de greier knapt å konsentrere seg om annet enn å snappe godbiter, og lære gjør de ganske dårlig. Hvis det i tillegg er kurs de er på, slik at omgivelsene er stressende, så blir resultatet bare at eiere blir stresset og oppgitt fordi hunden ikke gjør det den skulle, og hunden er bare stresset og skjønner av og til ingenting.
Rådet om ikke å gi hunden mat før de skal trenes, er ikke bare slemt, fordi det er skremmende for en hund å ikke få mat, - mat er tross alt overlevelse, og å være sulten skremmer dem. Det er også treningsdumt, fordi lavt blodsukker på grunn av for lite og ingen næring bare skaper ukonsentrerte hunder som ikke kan lære, eller lærer lite og dårlig. De blir også stresset av det, med alt det medfører: bjeffing, utfall, og annet ubehag som ingen hunde-eiere ønsker.
La hunden få regelmessig mat og drikke, la ham få gjøre fra seg når han har behov for det, og sørg for at han får nok søvn. 14-18 timer for en voksen hund, mere for valper. Det er helt grunnleggende for deg som vil være trenings-smart.
I tillegg skal omgivelsene være avslappet og rolige. I starten uten forstyrrelser, og det er derfor vi har gått over til enkelttimer i begynnelsen i stedet for kurs, både for folk og hunder. Etter hvert som de lærer, kan de ha mere forstyrrelser, men store grupper og mye tjo-hei er aldri bra for læring. Det blir fort stress i slike situasjoner, med overreaksjoner som bjeffing, utfall, usikkerhet, og andre problemer.
Opp gjennom årene har vi lært mye om trening, men det viktigste står kanskje igjen: å lære seg at det ikke er snakk om bare treningen i seg selv, men å ha grunnleggende behov dekket, og legge forholdene til rette med riktige omgivelser og moderat stress. Stressende omgivelser, smerter i muskler og ledd, hodepine på grunn av alt bråket rundt og alle de voldsomme kravene, alt sammen skaper høyt stress, som igjen påvirker hjernen og gjør at hjernen fungerer mye dårligere. Stresset må ned. Ro rundt seg, rolig trener, som også må være oppmerksom på om hunden faktisk viser tegn til fysiske plager.
Alle disse tingene må tas med i planleggingen av trening hvis den skal være effektiv og lærerik for både hund og eier. Og akkurat så hyggelig og morsom som den kan og burde være. Da kan treningen foregå med et smil.
Det er å være trenings-smart.
Selvfølgelig kan de alle sammen lære, det kommer helt an på læreren og forholdene rundt hunden. Alle er så opptatt av hvilke metoder en bruker, og om det er positiv trening, og hva slags belønning en bruker. Men grunnlaget for å lære noe ligger på et helt annet plan, og det er på tide å ta det på alvor.
Sammenlign deg selv i en skolesituasjon med din hund som du absolutt skal lære noe. Tenk etter - hvis du er sulten, tørst, ikke har sovet på flere netter, eller må veldig på toalettet - hvor mye greier du å konsentrere deg? Du er antagelig enig i at det går ikke. Hvis du i tillegg må høre på kjefting og bråk fra folk rundt deg, eller andre forstyrrende elementer, hvor mye greier du å lære av nytt stoff?
Av egenerfaring vet jeg at det ikke går. Jeg hadde veldig fine foreldre, men de hadde så mye å holde på med av egne interesser at de av og til glemte meg helt, og sjelden tenkte på om jeg spiste frokost eller ikke før jeg gikk på skolen.
Der var jeg så ukonsentrert at jeg sjelden fikk med meg noe som helst. Ut over dagen ble det verre og verre, ettersom blodsukkeret sank av mangel på næring.
Jeg var en elendig elev, ikke på grunn av kapasitet til å lære, noe jeg beviste senere, men fordi noe så enkelt som at jeg var sulten, hadde dermed for lavt blodsukker, og var fysisk ikke i stand til å konsentrere meg.
Dette vet vi mye om i dag både når det gjelder mennesker og dyr. Nyere hjerneforskning har lært oss at pattedyrenes, og dermed hundens hjerne, er veldig lik vår, og fysiologien er så å si den samme. Det som gjelder for oss, gjelder dermed også i stor grad hundene våre. Når de er sultne, tørste, trenger å gjøre fra seg, eller ikke har sovet nok, så greier de rett og slett ikke å konsentrere seg, og dermed lærer de dårligere.
Å dekke grunnleggende behov: mat, drikke, gjøre fra seg, og søvn, er helt grunnleggende for være i stand til å gjøre ting, orke å gjøre noe, konsentrere seg, og dermed lære.
Den fysiologiske delen er klar nok: hjernen trenger jevnlig tilgang på blodsukker/næring for å kunne fungere i det hele tatt. Vi spiser flere ganger om dagen for å ha et noenlunde jevnt blodsukker- nivå, går det lang tid imellom så merker vi det godt på konsentrasjon og evne til å tenke. Når vi inntar mat og drikke så lagres blodsukker i leveren, som sørger for at hjernen har en jevn tilgang, og dermed kan fungere bra mesteparten av tiden.
Det samme skjer med hundene. De trenger flere måltider om dagen for å ha lager nok i leveren og holde hjernen med blodsukker nok til å fungere som den kan og bør. Det vil si i hvert fall mat to ganger om dagen, og muligens en snacks eller to imellom, eller noen godbiter for treningsøkter eller godbitsøk.
En mote som jeg oppdaget nylig, sjokkerte meg til de grader. Mange hundeskoler og trenere forlanger at hundene kommer på trening uten å ha fått mat den dagen, så de skal være «motiverte». Motiverte til hva? Prøve å få i seg så mange godbiter de kan, fordi de er sultne og i mangel på blodsukker?
Faktum er at de greier knapt å konsentrere seg om annet enn å snappe godbiter, og lære gjør de ganske dårlig. Hvis det i tillegg er kurs de er på, slik at omgivelsene er stressende, så blir resultatet bare at eiere blir stresset og oppgitt fordi hunden ikke gjør det den skulle, og hunden er bare stresset og skjønner av og til ingenting.
Rådet om ikke å gi hunden mat før de skal trenes, er ikke bare slemt, fordi det er skremmende for en hund å ikke få mat, - mat er tross alt overlevelse, og å være sulten skremmer dem. Det er også treningsdumt, fordi lavt blodsukker på grunn av for lite og ingen næring bare skaper ukonsentrerte hunder som ikke kan lære, eller lærer lite og dårlig. De blir også stresset av det, med alt det medfører: bjeffing, utfall, og annet ubehag som ingen hunde-eiere ønsker.
La hunden få regelmessig mat og drikke, la ham få gjøre fra seg når han har behov for det, og sørg for at han får nok søvn. 14-18 timer for en voksen hund, mere for valper. Det er helt grunnleggende for deg som vil være trenings-smart.
I tillegg skal omgivelsene være avslappet og rolige. I starten uten forstyrrelser, og det er derfor vi har gått over til enkelttimer i begynnelsen i stedet for kurs, både for folk og hunder. Etter hvert som de lærer, kan de ha mere forstyrrelser, men store grupper og mye tjo-hei er aldri bra for læring. Det blir fort stress i slike situasjoner, med overreaksjoner som bjeffing, utfall, usikkerhet, og andre problemer.
Opp gjennom årene har vi lært mye om trening, men det viktigste står kanskje igjen: å lære seg at det ikke er snakk om bare treningen i seg selv, men å ha grunnleggende behov dekket, og legge forholdene til rette med riktige omgivelser og moderat stress. Stressende omgivelser, smerter i muskler og ledd, hodepine på grunn av alt bråket rundt og alle de voldsomme kravene, alt sammen skaper høyt stress, som igjen påvirker hjernen og gjør at hjernen fungerer mye dårligere. Stresset må ned. Ro rundt seg, rolig trener, som også må være oppmerksom på om hunden faktisk viser tegn til fysiske plager.
Alle disse tingene må tas med i planleggingen av trening hvis den skal være effektiv og lærerik for både hund og eier. Og akkurat så hyggelig og morsom som den kan og burde være. Da kan treningen foregå med et smil.
Det er å være trenings-smart.
