Tulitas jule-engel
Det var en gang en collie ved navn Tulita. Hun bodde sammen med en liten familie i en liten by inne i landet for lenge, lenge siden. Barnet i familien var akkurat begynt på skolen den høsten og ble fulgt til skolen hver morgen av mor og Tulita, og da den første julen nærmet seg, fikk Tulita være med på kakebakst og julegave-pakking og laging av pynt til hus og juletre.
Tulita var en forsiktig liten dame som aldri gjorde noe som helst ugagn i huset. Hun var snill med husets marsvin, og leker ble delt søsterlig med datteren i huset. Aldri stjal hun noe eller prøvde å gjøre noe hun ikke skulle. Derfor var overraskelsen desto større den dagen jeg skal fortelle om.
Vi satt på gulvet i stua og klippet og limte og laget faregerike lenker og kurver, og engler til juletreet.
Vi hadde laget mange ferdig allerede, da jeg plutselig så at Tulita lå og tygde på en av de ferdige englene. Hun ville vel være med på moroa hun også, og klippe og lime kunne hun jo ikke ! Jeg ble ganske paff, men så egentlig det morsomme i situasjonen, så jeg tok bare engelen fra henne pent og høflig - jeg torde ikke la henne spise så mye vatt og glanspapir og tyll. Engelen var omtrent halvspist, med halve parykken borte, den ene vingen var vekk, men ellers så den ganske grei ut som engel. Vi beholdt den som den var, og den hang på juletreet den julen og fikk navnet Tulitas jule-engel.
Den henger fortsatt på juletreet hvert eneste år, høyt oppe, så vi kan se og huske Tulita, 50 år etter at hun spiste en halv jule-engel . Og kanskje minne oss om at vi ikke skal ergre oss over bagateller og at ting ikke alltid er perfekte. Det er som regel det som skiller seg ut, som er annerledes, som huskes, og hva gjør det vel om hunden din spiser en halv jule-engel - hos oss har det blitt en av de kjæreste juleminnene og noe vi snakker om hver jul, til glede for de som har kommet til etterpå og aldri møtte Tulita. Barnet fra den gang er selv blitt mor, og barnebarn vokser opp og vil fortsette med å henge opp Tulitas jule-engel på juletreet hver jul.
Jeg sitter og ser på den nå - Tulitas halve jule-engel. Det er julen for meg når den er på plass.
Det var en gang en collie ved navn Tulita. Hun bodde sammen med en liten familie i en liten by inne i landet for lenge, lenge siden. Barnet i familien var akkurat begynt på skolen den høsten og ble fulgt til skolen hver morgen av mor og Tulita, og da den første julen nærmet seg, fikk Tulita være med på kakebakst og julegave-pakking og laging av pynt til hus og juletre.
Tulita var en forsiktig liten dame som aldri gjorde noe som helst ugagn i huset. Hun var snill med husets marsvin, og leker ble delt søsterlig med datteren i huset. Aldri stjal hun noe eller prøvde å gjøre noe hun ikke skulle. Derfor var overraskelsen desto større den dagen jeg skal fortelle om.
Vi satt på gulvet i stua og klippet og limte og laget faregerike lenker og kurver, og engler til juletreet.
Vi hadde laget mange ferdig allerede, da jeg plutselig så at Tulita lå og tygde på en av de ferdige englene. Hun ville vel være med på moroa hun også, og klippe og lime kunne hun jo ikke ! Jeg ble ganske paff, men så egentlig det morsomme i situasjonen, så jeg tok bare engelen fra henne pent og høflig - jeg torde ikke la henne spise så mye vatt og glanspapir og tyll. Engelen var omtrent halvspist, med halve parykken borte, den ene vingen var vekk, men ellers så den ganske grei ut som engel. Vi beholdt den som den var, og den hang på juletreet den julen og fikk navnet Tulitas jule-engel.
Den henger fortsatt på juletreet hvert eneste år, høyt oppe, så vi kan se og huske Tulita, 50 år etter at hun spiste en halv jule-engel . Og kanskje minne oss om at vi ikke skal ergre oss over bagateller og at ting ikke alltid er perfekte. Det er som regel det som skiller seg ut, som er annerledes, som huskes, og hva gjør det vel om hunden din spiser en halv jule-engel - hos oss har det blitt en av de kjæreste juleminnene og noe vi snakker om hver jul, til glede for de som har kommet til etterpå og aldri møtte Tulita. Barnet fra den gang er selv blitt mor, og barnebarn vokser opp og vil fortsette med å henge opp Tulitas jule-engel på juletreet hver jul.
Jeg sitter og ser på den nå - Tulitas halve jule-engel. Det er julen for meg når den er på plass.
