I USA var, og fortsatt er, Leo Bustad en institusjon, med et eget veterinærinstitutt oppkalt etter seg, en egen pris som utdeles hvert år, og et kjært navn i manges minne.
Jeg har ikke tenkt og snakket så mye om Leo Bustad de siste årene, og det var derfor en gledelig nyhet jeg fikk inn her om dagen, om en veterinær i USA jeg virkelig har stor respekt for som hadde fått årets pris: The Bustad Companion Animal Veterinarian of the Year Award. Og jeg husket hvilken glede det var å møte Bustad for mange år siden, da han enda holdt til på Veterinærinstituttet ved Washington State University, hvor han var en usedvanlig dyktig lærer og inspirasjonskilde.
Jeg var på sommerleir i nærheten og hadde klikkertrent høns og besøkt appaloosa-museet, og en av tingene på programmet var et besøk på Universitetet. Vi ble guidet rundt av Bustad, som vanlig i sin norske lusekofte, og med bemerkninger på norsk til oss fra Norge, med bergensk aksent! Dette var tidlig på nitti-tallet, og han var en beundret og respektert leder for veterinærinstituttet, hvor han var kjent for mange praktiske løsninger for human behandling av dyra som kom inn, og for nye tanker på mange felt. Veterinær-studentene måtte lede sorggrupper for folk som hadde mistet kjæledyrene sine, de hadde undervisning i behandling av dyr på skoler og i barnehager, de tok inn alle slags dyr som ble funnet skadet og syke, og trengte behandling. Folk visste at de kunne komme med slike dyr, og resultatet var en ren dyrehage - da vi var der hadde de 2 grizzlybjørner, en ørn og mye annet, som veterinærstudentene hadde ansvaret for.
Respekt for dyr, var Bustads motto, og boka hans: "Compassion, our last hope" sier noe om en innstilling til levende vesener som burde gi gjenklang i mange.
Bustad var med på å starte People-Pet Partnership så tidlig som i 1981 - dette ble senere til organisasjonen Delta Society, hvor Bustad var President i flere år, og som hadde relasjoner mellom mennesker og dyr på programmet. Jeg tror neppe Bustad hadde likt den utviklingen dette har fått de senere årene, hvor dyrenes behov har kommet i bakgrunnen - det var langt fra hans tankegang. Kanskje er det på tide å hente fram i lyset igjen det som egentlig startet denne trenden, nemlig respekten for dyr og troen på et positivt og givende forhold for begge parter.
Bustad gjorde utrolig mye i sin tid ved universitetet, og som den praktiske idealisten han var fikk han til det han ønsket. Han var ett av de mest minneverdige menneskene jeg har møtt på mine vandringer, og hans omtanke og omsorg for dyr, som han også underviste sine veterinærstudenter i, kommer alltid til å stå som et lysende eksempel for meg på hva et menneske kan påvirke og få til av positive ting.
Vi hadde trengt mange, mange Leo Bustad'er i denne verden, men når en ser alt han oppnådde i sin tid, og alt som har hendt i farvannet av hans arbeid og tanker, så kanskje vi kan få til noe, vi vanlige mennesker også, om vi bare prøver. For meg er han i alle fall en inspirasjonskilde, og et menneske jeg husker med
stor glede.
Blogginnlegget ble første gang publisert i min forrige blogg: http://turid-rugaas.blogspot.com/2011/08/hvem-var-leo-bustad.html
Jeg har ikke tenkt og snakket så mye om Leo Bustad de siste årene, og det var derfor en gledelig nyhet jeg fikk inn her om dagen, om en veterinær i USA jeg virkelig har stor respekt for som hadde fått årets pris: The Bustad Companion Animal Veterinarian of the Year Award. Og jeg husket hvilken glede det var å møte Bustad for mange år siden, da han enda holdt til på Veterinærinstituttet ved Washington State University, hvor han var en usedvanlig dyktig lærer og inspirasjonskilde.
Jeg var på sommerleir i nærheten og hadde klikkertrent høns og besøkt appaloosa-museet, og en av tingene på programmet var et besøk på Universitetet. Vi ble guidet rundt av Bustad, som vanlig i sin norske lusekofte, og med bemerkninger på norsk til oss fra Norge, med bergensk aksent! Dette var tidlig på nitti-tallet, og han var en beundret og respektert leder for veterinærinstituttet, hvor han var kjent for mange praktiske løsninger for human behandling av dyra som kom inn, og for nye tanker på mange felt. Veterinær-studentene måtte lede sorggrupper for folk som hadde mistet kjæledyrene sine, de hadde undervisning i behandling av dyr på skoler og i barnehager, de tok inn alle slags dyr som ble funnet skadet og syke, og trengte behandling. Folk visste at de kunne komme med slike dyr, og resultatet var en ren dyrehage - da vi var der hadde de 2 grizzlybjørner, en ørn og mye annet, som veterinærstudentene hadde ansvaret for.
Respekt for dyr, var Bustads motto, og boka hans: "Compassion, our last hope" sier noe om en innstilling til levende vesener som burde gi gjenklang i mange.
Bustad var med på å starte People-Pet Partnership så tidlig som i 1981 - dette ble senere til organisasjonen Delta Society, hvor Bustad var President i flere år, og som hadde relasjoner mellom mennesker og dyr på programmet. Jeg tror neppe Bustad hadde likt den utviklingen dette har fått de senere årene, hvor dyrenes behov har kommet i bakgrunnen - det var langt fra hans tankegang. Kanskje er det på tide å hente fram i lyset igjen det som egentlig startet denne trenden, nemlig respekten for dyr og troen på et positivt og givende forhold for begge parter.
Bustad gjorde utrolig mye i sin tid ved universitetet, og som den praktiske idealisten han var fikk han til det han ønsket. Han var ett av de mest minneverdige menneskene jeg har møtt på mine vandringer, og hans omtanke og omsorg for dyr, som han også underviste sine veterinærstudenter i, kommer alltid til å stå som et lysende eksempel for meg på hva et menneske kan påvirke og få til av positive ting.
Vi hadde trengt mange, mange Leo Bustad'er i denne verden, men når en ser alt han oppnådde i sin tid, og alt som har hendt i farvannet av hans arbeid og tanker, så kanskje vi kan få til noe, vi vanlige mennesker også, om vi bare prøver. For meg er han i alle fall en inspirasjonskilde, og et menneske jeg husker med
stor glede.
Blogginnlegget ble første gang publisert i min forrige blogg: http://turid-rugaas.blogspot.com/2011/08/hvem-var-leo-bustad.html
RSS Feed
