Vi bor i kanskje verdens vakreste land. Det setter jeg mere og mere pris på jo mere jeg reiser, og ingen steder jeg har vært kommer opp mot den naturrikdommen vi har.
Og aller, aller vakrest er det om høsten. Jeg sitter på min veranda eller på tunet og nyter fargene og den friske lufta, lytter til den elleville elva rett nedenfor gården, og ser av og til et glimt av rådyr, hjort eller elg i skogen ovenfor. Og kan ikke gå ut i denne vakre skogen. Jeg og hunden min er satt i karantene på vår egen gård fordi det skal skytes elg - overalt. Ingen steder rundt i det området jeg bor er fritt for jegere så vi vanlige folk kan nyte naturen. De tar fra oss en rettighet som frie mennesker. Hadde de enda begrenset området det jaktes i, så noen områder kunne vært til våre fritidsbruk, så hadde det enda gått an. Men nei.
Egentlig burde vi med hund betale mindre skatt og få våre egne friområder - hele sommeren må vi holde oss vekk på grunn av sau og kyr på skogen, hele høsten er det elgjakt og rådyrjakt, og de få månedene som er igjen er det for mye snø til å kunne gå der. Skogsbilveiene er smale og kjøres jevnlig av svære tømmerbiler og er livsfarlige å ferdes på. Skiløypene har en ikke lov å gå i med hund.
En kan bli deppa av mindre. Jeg har funnet ut at hundeeiere er samfunnets stebarn - i hvert fall her i landet. Siden vi også har verdens verste hundelov, sett fra hundenes og hundeeiernes synspunkt, så ser jeg ingen grunn til ikke å emigrere. Nå kommer jeg nok ikke til å gjøre det - jeg er for avhengig av min lille gård, og er kanskje blitt vant til å bli tråkket på av bønder, jegere og tømmerkjørere. En vender seg til
det meste! Men jeg skjønner veldig godt at folk gjør det! Jeg får vel bare sitte og sukke her på trammen, jeg, da, og ønske jeg kunne dra til skogs med hunden og nyte høsten der, istedenfor på min egen veranda. Men det er jo en liten trøst i hvert fall at jeg nettopp fikk en ny og riktig pen grind som kunne ta oss ut i skogen - hvis det altså var mulig.
God høst!
Og aller, aller vakrest er det om høsten. Jeg sitter på min veranda eller på tunet og nyter fargene og den friske lufta, lytter til den elleville elva rett nedenfor gården, og ser av og til et glimt av rådyr, hjort eller elg i skogen ovenfor. Og kan ikke gå ut i denne vakre skogen. Jeg og hunden min er satt i karantene på vår egen gård fordi det skal skytes elg - overalt. Ingen steder rundt i det området jeg bor er fritt for jegere så vi vanlige folk kan nyte naturen. De tar fra oss en rettighet som frie mennesker. Hadde de enda begrenset området det jaktes i, så noen områder kunne vært til våre fritidsbruk, så hadde det enda gått an. Men nei.
Egentlig burde vi med hund betale mindre skatt og få våre egne friområder - hele sommeren må vi holde oss vekk på grunn av sau og kyr på skogen, hele høsten er det elgjakt og rådyrjakt, og de få månedene som er igjen er det for mye snø til å kunne gå der. Skogsbilveiene er smale og kjøres jevnlig av svære tømmerbiler og er livsfarlige å ferdes på. Skiløypene har en ikke lov å gå i med hund.
En kan bli deppa av mindre. Jeg har funnet ut at hundeeiere er samfunnets stebarn - i hvert fall her i landet. Siden vi også har verdens verste hundelov, sett fra hundenes og hundeeiernes synspunkt, så ser jeg ingen grunn til ikke å emigrere. Nå kommer jeg nok ikke til å gjøre det - jeg er for avhengig av min lille gård, og er kanskje blitt vant til å bli tråkket på av bønder, jegere og tømmerkjørere. En vender seg til
det meste! Men jeg skjønner veldig godt at folk gjør det! Jeg får vel bare sitte og sukke her på trammen, jeg, da, og ønske jeg kunne dra til skogs med hunden og nyte høsten der, istedenfor på min egen veranda. Men det er jo en liten trøst i hvert fall at jeg nettopp fikk en ny og riktig pen grind som kunne ta oss ut i skogen - hvis det altså var mulig.
God høst!
Kenzie og ene barnebarnet titter ut i skogen
Blogginnlegget ble første gang publisert i min forrige blogg: http://turid-rugaas.blogspot.com/2011/10/hsten-i-norge.html
RSS Feed
