Vi har fortsatt vinter i Norge. November 2010 var den fjerde kaldeste siden forrige århundreskifte - altså på 110 år. Vi pakker oss inn i klær - fyrer som besatt, og tar i det hele tatt kulda på alvor. Trodde jeg.
Etter jul og nyttår hadde jeg en del ærend rundt i min egen kommune, og reiste rundt for å ordne ting, med hunden bak i en varm bil. Jeg legger som regel merke til alle dyr som befinner seg i synskretsen, og det gjorde jeg da nå også, og det må jeg si var ganske deprimerende. Tynnpelsete hunder bundet utenfor
butikker. Hunder bundet i korte band utenfor sitt eget hus, med bare ei steintrapp å stå/sitte/ligge på. Folk som sto og pratet med hverandre og kommanderte hunden sin til å sitte rett på iskaldt underlag - og kjeftet på hunden når den prøvde å reise seg etter noen minutter. Hunder på tur med metall-lenke rundt halsen!
Jeg så en eneste hund med dekken i mange og tyve graders kulde. I denne kulda skal og bør alle hunder ha varmt dekken hvis de ikke har skikkelig tett pels med ordentlig underull. Selv da er det begrenset hvor mye de bør være ute. Ansikt (øyne, snute, ører), labber, og edlere deler er ikke mye beskyttet.
Metall leder kulde (og varme !) - nå bør ikke hunder ha halsband i det hele tatt, men metall i kulde er direkte tankeløst.
Skal hunden vente i noen minutter, så legg ihvertfall et teppe der de kan stå/sitte/ligge på. Det finns isolerende matter og mye annet som kan brukes, og det koster så lite å ta det lille hensynet.
Ikke mas om at hunden skal sitte eller ligge på iskaldt underlag! Har du prøvd å sitte på is eller snø eller en steinbenk i mange graders kulde? Det er direkte vondt! Som barn rett etter verdenskrigen hadde vi dårlig med støvler og klær, og jeg hadde ofte neglsprett på grunn av dårlig bentøy - fyttikatta det var vondt. Hunders og hesters føtter er dårlig beskyttet, og får det samme. Men sitte med rumpa bar på is og snø ville jeg ikke engang prøve - og derfor forlanger jeg det heller ikke av hunden min. Setter han seg - OK. Reiser han seg når han kjenner det blir for kaldt, så er det også OK.
Jeg var ganske deprimert etter turen rundt. Er det slik andre steder også så må vi kanskje begynne med litt mere opplysning rundt dette med kuldeplager og kuldeskader på hundene våre, og bli litt bedre på å huske på at hunder også fryser, at de får kuldeskader, at de faktisk kan ha det vondt i kulda.
Det er enda litt igjen av vinteren...
Blogginnlegget ble første gang publisert i min forrige blogg:
http://turid-rugaas.blogspot.com/2011/01/hund-og-vinter.html
Etter jul og nyttår hadde jeg en del ærend rundt i min egen kommune, og reiste rundt for å ordne ting, med hunden bak i en varm bil. Jeg legger som regel merke til alle dyr som befinner seg i synskretsen, og det gjorde jeg da nå også, og det må jeg si var ganske deprimerende. Tynnpelsete hunder bundet utenfor
butikker. Hunder bundet i korte band utenfor sitt eget hus, med bare ei steintrapp å stå/sitte/ligge på. Folk som sto og pratet med hverandre og kommanderte hunden sin til å sitte rett på iskaldt underlag - og kjeftet på hunden når den prøvde å reise seg etter noen minutter. Hunder på tur med metall-lenke rundt halsen!
Jeg så en eneste hund med dekken i mange og tyve graders kulde. I denne kulda skal og bør alle hunder ha varmt dekken hvis de ikke har skikkelig tett pels med ordentlig underull. Selv da er det begrenset hvor mye de bør være ute. Ansikt (øyne, snute, ører), labber, og edlere deler er ikke mye beskyttet.
Metall leder kulde (og varme !) - nå bør ikke hunder ha halsband i det hele tatt, men metall i kulde er direkte tankeløst.
Skal hunden vente i noen minutter, så legg ihvertfall et teppe der de kan stå/sitte/ligge på. Det finns isolerende matter og mye annet som kan brukes, og det koster så lite å ta det lille hensynet.
Ikke mas om at hunden skal sitte eller ligge på iskaldt underlag! Har du prøvd å sitte på is eller snø eller en steinbenk i mange graders kulde? Det er direkte vondt! Som barn rett etter verdenskrigen hadde vi dårlig med støvler og klær, og jeg hadde ofte neglsprett på grunn av dårlig bentøy - fyttikatta det var vondt. Hunders og hesters føtter er dårlig beskyttet, og får det samme. Men sitte med rumpa bar på is og snø ville jeg ikke engang prøve - og derfor forlanger jeg det heller ikke av hunden min. Setter han seg - OK. Reiser han seg når han kjenner det blir for kaldt, så er det også OK.
Jeg var ganske deprimert etter turen rundt. Er det slik andre steder også så må vi kanskje begynne med litt mere opplysning rundt dette med kuldeplager og kuldeskader på hundene våre, og bli litt bedre på å huske på at hunder også fryser, at de får kuldeskader, at de faktisk kan ha det vondt i kulda.
Det er enda litt igjen av vinteren...
Blogginnlegget ble første gang publisert i min forrige blogg:
http://turid-rugaas.blogspot.com/2011/01/hund-og-vinter.html
RSS Feed
