Jeg er opptatt av solidaritetstanken - å støtte medsøstre og folk som prøver å hjelpe dyr i nød. Vi i Norge har det mye bedre enn mange andre, selv om ikke alle har penger nok og får det de trenger så er flesteparten av oss i den situasjonen at vi kan støtte andre, og jeg gjør heller det enn å kjøpe dyre
klær og sko - postordre er bra nok for meg og mye billigere, og da har jeg litt til overs til andre. Det er selvfølgelig en personlig sak. - Selv har jeg hatt fjernadopsjon av både ulv og hunder, i form av pengestøtte og andre ting. Min adoptivhund i Italia, som jeg forelsket meg i ved første blikk, har fått pakker med leker og tepper og seler og band, og penger. Min lykke var stor da jeg fikk høre at han har fått et hjem og det ser ut til å gå bra. Ellers finns det hjelpegrupper alle steder. Hunder i Romania, esler, elefanter, bjørner, - jeg er imponert over folks engasjement. Selv har jeg valgt å støtte arbeidet med hundene i Costa Rica, og det er så utrolig godt å høre om resultater som overstiger enhver forventning. Et nylig brev derfra står på min hjemmeside, men jeg vil nevne det ene punktet i innholdet:
Lise har greid å få lokalbefolkningen med på arbeidet, så nå er en av høvdingene for en indianergruppe støttespiller i arbeidet for økt velferd og et bedre liv for hundene. - Det er slik det skal være! Sammen kan vi få til så utrolig mye.
Ikke alle tiltakene er like gode, og noen er jeg skeptisk til, men det kan sikkert også forbedres. Det trengs ofte penger, men like mye kunnskaper og et hjelpeapparat, og litt sunn fornuft midt oppe i all entusiasmen. Kjærlighet er ikke nok, det må også markekurer og mat til, og forståelse for hunders behov.
Har jeg gitt dere en ide om å yte litt hjelp nå og da til en eller annen gruppe som gjør en god jobb for dyr, og kanskje mest hunder, så har jeg oppnådd noe. Men bare for å ha sagt det tydelig og klart: kenneler som tester hundene som kommer inn får aldri noe hjelp fra meg. Redde, traumatiserte hunder skal ikke testes for å se hvor redde de kan bli. Der stiller jeg meg solidarisk på hundenes side. Betingelsesløst.
Blogginnlegget ble første gang publisert i min forrige blogg:
http://turid-rugaas.blogspot.com/2011/01/solidaritet.html
klær og sko - postordre er bra nok for meg og mye billigere, og da har jeg litt til overs til andre. Det er selvfølgelig en personlig sak. - Selv har jeg hatt fjernadopsjon av både ulv og hunder, i form av pengestøtte og andre ting. Min adoptivhund i Italia, som jeg forelsket meg i ved første blikk, har fått pakker med leker og tepper og seler og band, og penger. Min lykke var stor da jeg fikk høre at han har fått et hjem og det ser ut til å gå bra. Ellers finns det hjelpegrupper alle steder. Hunder i Romania, esler, elefanter, bjørner, - jeg er imponert over folks engasjement. Selv har jeg valgt å støtte arbeidet med hundene i Costa Rica, og det er så utrolig godt å høre om resultater som overstiger enhver forventning. Et nylig brev derfra står på min hjemmeside, men jeg vil nevne det ene punktet i innholdet:
Lise har greid å få lokalbefolkningen med på arbeidet, så nå er en av høvdingene for en indianergruppe støttespiller i arbeidet for økt velferd og et bedre liv for hundene. - Det er slik det skal være! Sammen kan vi få til så utrolig mye.
Ikke alle tiltakene er like gode, og noen er jeg skeptisk til, men det kan sikkert også forbedres. Det trengs ofte penger, men like mye kunnskaper og et hjelpeapparat, og litt sunn fornuft midt oppe i all entusiasmen. Kjærlighet er ikke nok, det må også markekurer og mat til, og forståelse for hunders behov.
Har jeg gitt dere en ide om å yte litt hjelp nå og da til en eller annen gruppe som gjør en god jobb for dyr, og kanskje mest hunder, så har jeg oppnådd noe. Men bare for å ha sagt det tydelig og klart: kenneler som tester hundene som kommer inn får aldri noe hjelp fra meg. Redde, traumatiserte hunder skal ikke testes for å se hvor redde de kan bli. Der stiller jeg meg solidarisk på hundenes side. Betingelsesløst.
Blogginnlegget ble første gang publisert i min forrige blogg:
http://turid-rugaas.blogspot.com/2011/01/solidaritet.html